Om å brenne seg i sosiale medier

Vi hører stadig vekk om ulike virksomheter eller organisasjoner som brenner seg i sosiale mediersammenheng - enten det er Twitter, Facebook, Linkedin, Youtube, blogg osv. Å legge merke til hvor andre trår feil kan kanskje hjelpe vår egen bedrift til å se de nødvendige forholdsregler?

Et eksempel på en bedrift som fikk mye negativ oppmerksomhet på Twitter er Vodafone (feb. 2010). Dette skjedde etter de postet denne beskjeden:

Det sjokkerte selvfølgelig Vodafone sine følgere på Twitter å se en slik melding postet fra Vodafone sin offesielle bruker. Vodafone mottok hundrevis av klager med en gang, og det ble også plukket opp av media, slik at det eskalerte til en stor krise for Vodafone.

Mange trodde at Vodafone sin bruker hadde blitt hacket, men det viste seg at meldingen ble sendt ut av en av Vodafones egne ansatte. Det er overflødig å nevne at den ansatte mistet jobben.

Dette var en veldig alvorlig hendelse for bedriften i sin helhet, men til tross for omstendighetene så reagerte Vodafone ganske godt. De var åpne og ærlige om det som hadde skjedd, og dette begrenset nok skadeomfanget veldig. Dette er som regel en god strategi dersom man trår feil i sosiale medier.

Det er umulig å sikre seg fullstendig mot at dette kan skje, men det er noen forholdsregler de kan ta. Holdningskampanjer blant de som har tilgang til en offisiell bruker kan være en ide. Opplæring i bruk av sosiale medier er også viktig. Hva om den ansatte tror den er pålogget sin egen bruker men egentlig er pålogget bedriftens? Selv om vi som er opptatt av sosiale medier/IT ser på slike ting som en selvfølge, er det ikke garantert at alle ansatte har den samme innsikten. Å begrense hvem som har tilgang til bedriftens offisielle brukere er også svært viktig for å begrense sjansen for uønskede hendelser, og det gir sannsynligvis  også de som har tilgang en større ansvarsfølelse.

Du kan lese mer om denne hendelsen på The Guardian.

Forslag til en kampanje

Den fiktive bedriften Muffinsbakern legger planer for hvordan de kan gjennomføre en kampanje på sosiale medier. Under beskrives kampanje-ideen, slik at virksomheten kan følge denne planen og gjennomføre den.

View more presentations from ckasbol.

Virksomheters bruk av måleverktøy

Hvorfor bør virksomheter måle bruk av sosiale medier? Hva bør de måle?

Bruk av sosiale medier er en av mange veier til resultatforbedring i bedriften. Som alle satsninger i bedriften må man kunne måle og etterprøve resultatene. En satsning på sosiale medier krever ressurser som alle andre ting bedriften foretar seg, og bruken må dermed rettferdiggjøres.

Økonomisk avkastning brukes ofte som et mål på om satsninger har vært en suksess. Man snakker da ofte om ROI (return of investment). Men i sosiale medier er det vanskelig å koble inntjening direkte til aktiviteten ettersom den som regel er indirekte. Kostnadene derimot er mye lettere å spore.

Men i sosiale medier er det mange andre faktorer som det er mulig å måle, og som er mye lettere å finne. Det kan være likes på Facebook, antall følgere på Twitter osv. Det blir dermed en utfordring å finne de faktorene som faktisk spiller inn i bedriftens resultater.

Det finnes veldig mange tjenester bedriften kan benytte for å måle resultater (Jeg har skrevet om Google Analytics og andre måleverktøy tidligere). Bedriften bør finne de måleverktøyene som er mest relevante for dem. Derretter kan man forsøke å gjøre om disse målene til økonomiske  parametre. Hvis man skal starte opp med sosiale medier for første gang, kan man se etter endringer i økonomien etter oppstart.

Figuren viser hvordan bedriften har vokst etter den tok i bruk sosiale medier.

Dersom man finner svigninger i bedriftens økonomi, kan man se om man foretok seg noe på sosiale medier i det samme tidsrommet som kan være grunn til denne endringen, vist i figuren under.

Sannsynligvis er det den lyseblå linjen som har hatt størst innvirking på bedriftens vekst i dette tidsrommet.
Kanskje denne viser aktivitet på Facebook? Illustrasjon: Faget sosiale medier.

Man kan benytte denne metoden for å finne flere resultater fra sosiale medier. Hvordan påvirket aktiviteten på sosiale medier for eksempel antall kjøp fra bedriften, antall nye kunder, beløpsstørrelse osv? Hvilke aspekter man ønsker å måle vil avhenge av den enkelte bedrift.

Man bør legge til at forskjellige områder fra bedriften har behov for forskjellig informasjon om satsningen på sosiale medier. Ledelsen er nok mest sannsynlig interessert i økonomiske resultater, mens de som arbeider med det til vanlig trenger mer detaljert informasjon.

I dybden på måleverktøy

Coact

Å bruke sosiale medier kan være veldig tidkrevende for en bedrift, spesielt om den skal holde tritt i flere forskjellige medier. Hva skjer hvor? Hva spørres det etter, og har noen i bedriften svart? I stedet for å lete etter svar over alt, kan Coact være en god løsning. Den lar bedriften samle kontrollen over alle sosiale medier på et enkelt sted.

Coact illustrerer hvordan de kan hjelpe bedriften.

Coact kan samle alle kommentarer osv fra for eksempel Facebook, Twitter og andre i en samlet form slik at bedriften ikke går glipp av noe. Hver person i bedriften har sin egen bruker som de kan logge inn på. De kan også gi enkelte oppgaven på å svare på bestemte henvendelser, og det er enkelt å følge opp henvendelsen for å se om den er blitt svart på.

Illustrasjon: Coact.

Coact har en spesiell måte å måle sosiale medier. Den lar brukerne i bedriften rangere henvendelsene i positive, negative og nøytrale henvendelser. Bedriften får dermed etterhvert god statistikk på hvilken tone henvendelser har, og man kan se hvilke områder man er best på osv. Dette kan man benytte for å se hva man er gode på, for så å anvende de samme metodene på områder man er mindre gode på. Men dette krever at alle henvendelser rangeres av de ansatte i bedriften, slik at dette er noe de selv må gå inn for å gjøre. Men det er lite ekstra arbeid i forhold til hva man får igjen av det. Og i alt sparer man uansett tid ved å benytte Coact ved at man får presentert alle sosiale medier i samme strøm.

Illustrasjon: Coact. 

Coact gjør det også enkelt å poste beskjeder i sosiale medier.

Tjenesten presenterer også statistikker og data om antall besøkende i bedriftens sosiale medier. Måten alt blir samlet på ett sted gjør det svært oversiktelig og enklere å sammenlikne de ulike medienes effekt.

Illustrasjon: Coact. 

Dette verktøyet passer for alle bedrifter som opptrer på mer enn et sosialt medium. Funskjonaliteten er god og oversiktelig, og bør være relativt enkelt å komme i gang med. Verktøyet er ikke helt ferdig enda, men benyttes allerede av flere virksomheter, slik som Netcom.


Andre måleverktøy
Jeg kom også over andre måleverktøy som kan være interessante å se mer på:

• Tweetdeck - http://www.tweetdeck.com/
   Kan brukes for å svare på twitter.
• Socialbakers - http://analytics.socialbakers.com/
  Brukes for å sammenlikne bedrifter på sosiale medier.
• Geckoboard - http://www.geckoboard.com/
  Lager et realtime status board som gir en god oversikt over situasjonen man er i.
• Facebook insights - http://www.facebook.com/help/search/?q=insights
  Måleverktøy for bruk av Facebook.

Har du benyttet noen av disse måleverktøyene?

Google Analytics

I forbindelse med måling av sosiale medier, fremstår Google Analytics som et spesielt nyttig og populært verktøy. Jeg har derfor tatt i bruk dette verktøyet for å se hva man kan oppnå med det.


Hva er Google Analytics?
Google Analytics (GA) er en gratistjeneste som lager statistikk basert på besøkende til en nettside. Dette er et veldig nyttig verktøy for markedsføring. Det er relativt enkelt å komme i gang med tjenesten og den har mange nyttige funksjoner. GA er overlegent den mest brukte nettbaserte side for besøksstatistikk i følge W3techs.

Google Analytics funksjoner er mange. Den kan finne hvor en besøkende kommer fra slik som en søketjeneste eller en fysisk lokalisering, hvilken teknologi og atferd som benyttes osv.

GA lar oss se hvor i verden våre besøkende kommer fra.

GA kan bidra med informasjon fra annonsering, vise ulike statistikker av for eksempel antall besøkende, sidevisninger, gjennomsnittelig besøktid osv. Du kan også se sanntidsinformasjon, slik som hvor mange som er inne på siden akkurat nå og annen informasjon som gjelder akkurat for øyeblikket. Hvis du selger produkter eller tjenester kan du få informasjon om salg. Med en Google Analytics-bruker kan du også holde oversikt over alle dine nettsider.

Google Analytics viser data i diagrammer slik at man lett kan få en oversikt.

Dette er bare noen av mulighetene i GA, og det er et verktøy som bør prøves ut om du ønsker å få et inntrykk av hele funksjonaliteten.

Om jeg kan se noen minus med Google Analytics så er det at brukervennligheten kanskje kunne vært noe  bedre. Det er veldig mye funksjonalitet i tjenesten, slik at det kan være tidkrevende å sette seg inn i alle menyene, og finne fram til den informasjonen som man er ute etter. Men når man først har kommet i gang med å bruke det, virker det som et godt verktøy å forholde seg til.

Ansvarsforhold i sosiale medier

Det finnes flere måter en bedrift kan få mange følgere på sosiale medier. Samtidig som bedriften får flere følgere, dukker spørsmålet om ansvarsforhold opp. Jeg vil se på noen muligheter og fallgruver ved dette.


For at en bedrift skal få mange følgere på sosiale medier, er det viktig å skrive en god strategi med et godt definert ansvarsforhold. Du kan lese mer om strategi for sosiale medier her. For at bedriften skal kunne lykkes, er det viktig at deres tilstedeværelse på sosiale medier dekker et behov hos brukerne. Det bør som regel være jevnlige oppdateringer for å holde interessen oppe, og dette bør stadfestes i strategien. Det er viktig å ha en god tone med sine følgere, og finne den rette balansen mellom å være personlig og profesjonell osv. Strategien må være tilpasset bedriften og den målgruppen den har.

En bedrift bør ta ansvar for både hva de selv legger ut, og hva andre brukere legger ut om dem/på deres side. Positiv tilbakemelding er vel og bra, men hvordan skal bedriften forholde seg til negative tilbakemeldinger? Dersom en slik tilbakemelding ikke blir riktig behandlet kan det raskt eskalere, og få en negativ konsekvens for bedriften. Det kan for eksempel være en god ide å ikke slette negative tilbakemeldinger, men å svare på dem på en profesjonell måte.

Det er viktig at bedriften alltid bruker en respektfull tone i samtaler med kunder, og de bør også ha i bakhodet at de må følge Norges lover, reglene som det aktuelle sosiale mediet har satt (feks regler gitt av Facebook), og ellers andre forventede normer. Bedriften har også et ansvar for at alle ansatte er klare over ansvarsforholdet de har i bruk av sosiale medier.

Virksomheters bruk av Twitter

Jeg har sett på fire ulike bedrifters bruk av Twitter, og vil forsøke å formulere min oppfatning av fordeler og ulemper som jeg ser i deres bruk av Twitter. Å se hvordan andre gjør det kan være en nyttig måte å få noen tanker om hva som er en god bruk for virksomheter på Twitter.


Netcom er et flott eksempel på hvordan man kan tilpasse Twitters layout for å best kunne formidle noe om bedriften. Designet er noe som er blitt lagt mye vekt på her, og det formidler identitet og troverdighet. Dette er nok noe jeg ville anbefalt en bedrift å gjøre. Netcom ser ut til å være raske på å svare på henvendelser, og de poster egne tweets mange ganger daglig.

Vi ser at Netcom har et godt og identitetsskapende design.

Telenor har delt opp sitt virke på Twitter i flere brukere: en for kundeservice, en for presse og en for tilbud. Dette gjør at man enkelt kan følge med på den delen av bedriften som man selv ønsker. Alle disse profilene har et likt, identitetsskapende design som gjør at man allikevel ser helheten de har som bedrift. Dersom det er en veldig stor bedrift som skal profileres, som i dette tilfellet, tror jeg at en slik løsning vil være veldig fordelaktig. En mindre bedrift vil jeg anta fokuserer på et mindre område, slik at det vil være best å samle alt på en side.

Store bedrifter kan vurdere å lage flere Twitter-sider for ulike
deler av bedriften, slik som Telenor gjør her.

SAS på Twitter har valgt en helt annen retning enn Telenor. De har nemlig bare en Twitter-side; for alle skandinaviske språk og engelsk. De har et godt design på siden, men blandingen av språk kan virke noe rotete.  I tillegg virker det som de poster samme melding mange ganger ("spam"), og de benytter et litt vel muntlig og sms-aktig språk i blant. Jeg legger også merke til at enkelte brukere har skrevet til dem at de har valgt å unfollowe dem pga denne spam'en. Jeg føler at de burde hatt en litt sterkere plan for hvordan de ønsker å fremheve seg selv i samtale med publikum. Da det er ganske mange ulike personer som representerer SAS på Twitter, tror jeg at det blir bare viktigere å gi et mer tydelig bilde på hvem de er og hva de ønsker å formidle. Jeg tror en bedrift som SAS ville kunne dratt fordel av å benytte en litt mer profesjonell tone, og tenke mer over hva de deler.

Det kan være en ide å tenke over hva man deler.
SAS ble kanskje litt vel ivrige her?

Sett bort i fra profilbildet, har Norwegian bare et standard Twitter-design på sin bruker. Det varierer hvor mye de tvitrer, iblant flere ganger daglig, mens andre ganger kan det gå flere dager i mellom. De poster egne ting og svarer på henvendelser. Jeg oppfatter ikke siden som spesielt eksepsjonell, men de er tilstede og tilgjengelig, og det virker som bruken er grei. De responderer i en positiv og profesjonell tone, og ser ut til å håndtere også negative tilbakemeldinger på en svært god måte. De virker ordentlige og redelige på Twitter, og jeg opplever en følelse av troverdighet ovenfor dem, noe som er essensielt i sosiale medier.

Ut i fra det vi har sett, fremheves viktigheten av en god strategi for sosiale medier. Det er viktig å formidle en sterk identitet som er godt forankret hos alle medarbeidere som bidrar i sosiale medier. Samtidig som bedriften er tilpasset målgruppen, kan det være viktig å finne en balanse mellom å bruke en personlig tone samtidig som de fremstår profesjonelle. Twitter gir mange gode muligheter til å nå ut til bedriftens målgruppe hvor målgruppen selv oppholder seg. Dermed kan Twitter være et svært nyttig virkemiddel for å oppnå bedriftens målsetninger.

I dybden på Twitter

Før jeg tok faget sosiale medier visste jeg så og si ingenting om Twitter. Dette måtte jeg gjøre noe med! Etter en del prøving og feiling kom jeg fram til noen svar på spørsmålene stilt i en oppgave i faget:


1) Hvordan finner du ut hvem personer er og hva de står for på Twitter?
Øverst på profilen til brukerne er det plass til en kort(!) biografi. De aller fleste på Twitter benytter seg av denne for å beskrive hvem de er, hva de skriver om eller hva de gjør til daglig. Jeg oppfatter dette som en viktig funksjon for at folk skal kunne fatte interesse for deg, fordi dette er noe av det første man leser i en ny profil man besøker.

Her ser vi "Kongens" korte biografi på Twitter. Selv om man bare får benytte et lite antall bokstaver,
fanger han allerede her leseren med lettbent humor som samtidig forteller hvem han er!

2) Kan følgerne til andre personer være relevante for deg og hvorfor?
Jeg besøkte profilene til andre brukere som skriver om sosiale medier. Vi hadde da et felles utgangspunkt i denne interessen. Gjennom å se på hvilke andre personer disse følger, kan jeg oppdage enda flere som skriver om samme emnet, ettersom den felles interessen binder enda flere brukere sammen. Kanskje oppdager jeg da flere jeg ønsker å følge!


3) Hva skal til for at noen følger noen på Twitter?
Etter min oppfatning virker det som veien er ganske kort for å følge noen på Twitter. Men veien til "Unfollow" er kanskje like kort?

Selv ønsker jeg å følge brukere jeg kjenner, som jeg deler en felles interesse eller humor med, eller som interesserer meg på en annen måte. I denne store mengden av Twitter-brukere vil jeg tro at det er viktig å gjøre et godt førsteintrykk. Som nevnt er den korte biografien viktig for å gi et raskt inntrykk av hvem som er forfatteren. Jeg skummer også som regel gjennom noen av deres siste tweets. Det kan kanskje være noe å merke seg at det som presenteres øverst i brukernes feed bør være noe som fenger leserne. Jeg for min del er ikke spesielt interessert i samtaler eller svar på spørsmål fra andre, men heller frittstående, egne tweets som fenger. Jeg tror også folk merker seg hvor mange følgere brukeren har. Dette fordi antall brukere kan virke som en bekreftelse på at dette er en person man kan ha nytte av å følge.


4) Hva er en Twitter-liste og hva kan den brukes til?
En Twitter-liste kan brukes for å organisere andre mennesker i grupper/lister. Når man klikker på en liste, vil man se en strøm av tweets fra alle brukerne som er inkludert i denne gruppen. Man trenger ikke å følge de man plasserer i en liste. Dette kan være en fordel om man vil lese hva denne gruppen skriver i blant, men ikke ønsker å ha alle deres tweets i hovedstrømmen som man leser oftere. Man kan si at man følger listen i stedet for alle personene i den.

Slik kan lister på Twitter se ut. Jeg finner her mange lister som tar opp temaet sosiale medier.

Jeg så på brukere som skriver om sosiale medier, og der kan deres lister være en fin måte for meg å finne fram til enda flere brukere som skriver om samme tema. Ofte er disse personene selv blitt plassert i lister som omhandler sosiale medier. Twitter gjør det enkelt å finne fram til disse listene, noe som kan hjelpe oss til å finne interessante brukere.


5) Hvordan virker Twitter på mobile enheter?
Twitter fungerer godt som en app med min Android telefon. Den finnes også for andre mobile enheter som apps utviklet av Twitter, eller av andre tredjeparts apper. Siden Twitter handler om å skrive korte meldinger, mener jeg at dette er noe som gjerne kan utføres via mobil.


Har du noen tips for hvordan en nybegynner som meg best kan gjøre seg kjent med Twitter?

Eksempel på strategi i sosiale medier

I forbindelse med oppgave 2 i øving 2, har jeg lagd en PowerPoint som presenterer strategi for sosiale medier for den fiktive bedriften Undulatbutikken. Denne kan sees under.

Strategi for sosiale medier

Før en bedrift kaster seg ut på sosiale medier, lønner det seg å utvikle en strategi. Men hvorfor og hvordan?


Hva er en strategi?

En strategi defineres som en plan for fremtidige handlinger for å oppnå bestemte mål. Det er dermed viktig at bedriften setter seg klare mål for bruken av sosiale medier, gjerne i sammenheng med bedriftens overordnede kommunikasjonsstrategi.


Hva er poenget med en strategi?

Uten en klar strategi, kan sosiale medier bringe bedriften i alle mulige retninger. En strategi kan gjøre veien til målene tydeligere og gi bedriften realistiske forventninger. En godt utviklet strategi kan bidra til at man ikke kaster bort tid og ressurser eller går glipp av potensielle muligheter.


Hva bør en god strategi for sosiale medier inneholde

Det første man bør kartlegge er hva bedriften ønsker å oppnå med tilstedeværelse på sosiale medier. Det beste er om man kan få skrevet ned sin hovedoppgave for sosiale medier i en enkel setning. Dette fordi en kjernefilosofi vil gjøre det enklere for bedriften å alltid holde fokus og gi et entydig bilde av bedriften ut til publikum.

Det neste trinnet er å beskrive hva kundene tjener på bedriftens tilstedeværelse på sosiale medier. Sosiale medier har ingen verdi for bedriften dersom det ikke tilfredsstiller et behov hos kunden. Hva skal deles og hvilken verdi gir dette publikum?

Det bør også finnes et regelverk for de ansatte i bedriften sine bidrag i sosiale medier, og retningslinjer for samtaler og språk. Det er viktig at alle ansatte som skal ta del i bedriftens innsats i sosiale medier gjør seg kjent med disse. De kan derfor være korte og konsise.

Deretter vil det være fornuftig å finne noen former for å vurdere grad av måloppnåelse. Dette bør være målbare resultater, som for eksempel antall Facebook likes, kommentarer, antall bloggposter, tagger, sidetrafikk, søkeresultater osv alt etter hva bedriften ønsker å satse på.

Neste steg er å finne en person ansvarlig for oppnåelse av målene. Mål har ingen hensikt dersom de ikke blir fulgt opp. Andre eventuelle ansvar og roller bør stadfestes.

Når dette er gjort, hvor skal bedriften gå derifra? Når strategien er godt forankret og bedriften er etablert i sosiale medier, er det viktig at de klarer å opprettholde dette. Kontinuerlig oppdatering av innhold og aktivitet er viktig for å opprettholde kundens interesse. Hvordan dette skal foregå kan også med fordel beskives i strategien.

Når dette er dokumentert i en strategi har man en større sjanse for å lykkes med sin satsning på sosiale medier som et verktøy for å oppnå bedriftens målsettinger.

Bedrifters opptreden i sosiale media

Det finnes en del forventninger knyttet til en bedrifts opptreden på sosiale nettverk, såkalte forventningsfaktorer. For at en bedrift skal kunne oppnå tillit, styrke sitt renommé og andre fordeler man kan oppnå gjennom bruk av sosiale media er det viktig at bedriften klarer å leve opp til disse forventningene. Vi deler opp i fem forskjellige forventningsfaktorer:

1. Troverdighet: troverdighet, tillit og en personlig tone skaper økt interesse for bedriften.
2. Gjennomsiktighet: å være åpne og gi innsyn i bedriften er noe mange kunder setter pris på.
3. Åpenhet/Medvirkning: kunder forventer å bli hørt og verdsatt.
4. Rask respons: I dag er de fleste vant til, og til og med krever veldig rask respons. Ved å behandle hendelser raskt kan dette få en positiv effekt for bedriften, ettersom de viser at de tar alle alvorlig, og man unngår at negative ting eskalerer.
5. Langsiktighet: Å bygge troverdighet og tillit er kanskje sosiale medias viktigste oppgave i forhold til bedrifter. Sosiale media åpner for mer langvarige relasjoner.

Et eksempel på en bedrift jeg oppfatter som gode på dette er Stormbergs blogg. De har en nettside som ser profesjonell ut, viser tydelig Stormberg sin grafiske profil, og som samtidig ser imøtekommende ut. De legger ut flere blogginnlegg hver måned, noe som gjør at de som er interesserte i sport/tur/bedriften har noe å bryne seg på. De er raske ute med å svare på alle kommentarer på innleggene, slik at de besøkende sannsynligvis føler at de blir sett og verdsatt. Alle disse tingene er med på å bygge opp troverdighet. Dermed tror jeg at de lever opp til alle de fem forventningsfaktorene.

Analyse av blogg.itfag.hist.no

Jeg vil her presentere min oppfatning av Itfag sin blogg, uten at jeg vet mye om den fra før av. Dette er en del av den første øvingen i faget Sosiale Medier på HIST.

Bloggen til Itfag handler som de selv skriver om teknologi, IKT, sosiale medier, læring og forskningsarbeid. Ut i fra min oppfatning kan det se ut som bloggen er lagd for å skape interesse til emnet og tillit til Itfag som et ressurssterkt og kunnskapsrikt sted å lære om emnet. Denne tilliten kan nok være en trigger for dem som vurderer å melde seg opp til fag hos Itfag. 


Itfag ser ut til å oppdateres jevnlig, minst ett-to innlegg per måned og iblant oftere. Den tar for seg veldig spesifikke tema som antageligvis når litt forskjellige mennesker i hvert blogginnlegg som har en grunninteresse innen IT.


Forfatterne av innleggene ser ut til å være personer med mye erfaring og kunnskap om det de snakker om, og de opptrer som troverdige. De som kommenterer på bloggen virker ganske involverte, de setter seg ordentlig inn i emnet som det blogges om og legger gjerne igjen veldig lange kommentarer. I nesten alle blogginnleggene er det slike kommentarer som gir merverdi til startinnlegget. Det kan være en veldig nyttig ressurs for bloggen. En bakside av dette kan kanskje være at det fører til en litt høyere terskel for å kommentere, når de fleste kommentarene der er såpass lange og gjennomarbeidede. Om dette er ønskelig eller ikke vil jeg tro avhenger av Itfags målgruppe.


Itfag benytter Wordpress i sin blogg. Det oppfatter jeg som et godt valg ettersom man har stor kontroll over layout osv gjennom wordpress. Layouten er nok viktig, ettersom den formidler en tilhørighet til høgskolen.


Bloggen til itfag vil jeg tro er et nyttig verktøy for Itfag sin bruk av sosiale medier. Den skaper nok et mer personlig forhold til Itfag samtidig som det formidler at de innehar et sterkt fagmiljø. Navnet på bloggen Itfag er så beskrivende som det kan bli, de tilbyr enkeltfag under emnet IT.


Itfag bruker tags for å sortere blogginnlegg med like tema. Slik at hvis man er interessert i et spesielt tema, kan man klikke på den, og få opp alle innlegg som har fått dem samme taggen. Dette gjør søking og navigering mer presist, og det kommer til nytte for brukeren.


Alt i alt vil jeg tro at det gagner itfag å ha en slik blogg, og at det gir dem flere gode fordeler og skaper interesse for hva Itfag tilbyr hos en del av målgruppen.